постыди́ть постыдить

verbperfective

Meanings

  1. reprimand slightly, pull up, to shame

Conjugation

Future
япостыжу́
тыпостыди́шь
он / она / онопостыди́т
мыпостыди́м
выпостыди́те
онипостыдя́т
Past
Masculineпостыди́л
Feminineпостыди́ла
Neuterпостыди́ло
Pluralпостыди́ли
Imperative
Singularпостыди́
Pluralпостыди́те

Participles

presentpast
Active—постыди́вший
Passive—постыжённый
presentpast
Verbal adverbs—постыди́в, постыдивши