побуя́нить
verbperfective
Meanings
- to make a ruckus, to raise hell, to act up
Conjugation
| Future | |
|---|---|
| я | побуя́ню |
| ты | побуя́нишь |
| он / она / оно | побуя́нит |
| мы | побуя́ним |
| вы | побуя́ните |
| они | побуя́нят |
| Past | |
|---|---|
| Masculine | побуя́нил |
| Feminine | побуя́нила |
| Neuter | побуя́нило |
| Plural | побуя́нили |
| Imperative | |
|---|---|
| Singular | побуя́нь |
| Plural | побуя́ньте |
Participles
| present | past | |
|---|---|---|
| Active | — | побуя́нивший |
| Passive | — | — |
| present | past | |
|---|---|---|
| Verbal adverbs | — | побуянив, побуянивши |
Examples
- Он решил побуя́нить напоследок.He decided to raise hell one last time.