обби́ть
verbperfective
Meanings
- to knock off, to chip off, to beat off
Conjugation
| Future | |
|---|---|
| я | обобью́ |
| ты | обобьёшь |
| он / она / оно | обобьёт |
| мы | обобьём |
| вы | обобьёте |
| они | обобью́т |
| Past | |
|---|---|
| Masculine | обби́л |
| Feminine | обби́ла |
| Neuter | обби́ло |
| Plural | обби́ли |
| Imperative | |
|---|---|
| Singular | оббе́й |
| Plural | оббе́йте |
Participles
| present | past | |
|---|---|---|
| Active | — | обби́вший |
| Passive | — | обби́тый |
| present | past | |
|---|---|---|
| Verbal adverbs | — | обби́в, оббивши |
Examples
- Оббить кору с дерева.To knock the bark off the tree.